Løper du fra bilen, støtter du den syke og rusler rolig, får du hjelp og ligger på båre? Ser du rundt deg eller er smertehelvete så stort at du er helt vekk? Skal du føde et barn og noen kjører deg hit, det er sekunder om å gjøre før barnet blir født i bilen? Ser du inngangen? Går du langsomt fra bilen og får øye på inngangsdøra? Fra glede til sorg, fra fortvilelse til lykkefølelse. De store følelser er satt i beredskap, både fysisk og mentalt. Du er avhengig av den omsorg, nærhet og trygghet du vil møte med det samme du passerer dørterskelen. Kan mitt kunstverk som gir deg lys på den siste stykke vei, fange et lite glimt av din oppmerksomhet? Kanskje – kanskje ikke denne gang, men neste gang når du er pårørende så kan du kanskje si, se – se der, bølge – blomst - blad - sammenvevde bånd.

Et inngangsparti under bakken, med parkeringsplasser for pasienter og ambulanser, den siste transportetappe før inngangsdøra til sykehuset. Et rom fylt med biler, betonggulv og galvaniserte stålvegger, markert gul gangvei som leder mot døra. Gangareal, trappeløp, parkeringsplasser, dette er alle overgangen mellom der du kom fra og dit du skal. Transportetapper som skal forseres.

Med verket trekkes naturen ned og inn i parkeringsanlegget for å gi lys og varme, og knytte an til byggets innhold som er omsorg og trygghet. Treet er et levende materiale, lys er livgivende. Bjørkefinér formet som bølger, blomst og bånd. Belyst innenfra for å fremheve treets struktur, dets varme og naturlige farge. Belyst utefra for å fremheve formene som strekker seg langs veggene og ved inngangsdøra. Bjørkefinéren, der flettes sammen og bølger om hverandre. Skaper nye former, snodd om hverandre lag på lag. Med lys tegnes de indre rom i objektene. Finér flettes sammen og bøyes som et bånd klart til å veves inn i et annet og som forsvinner rundt hjørnet for der å møte et annet bånd å veve seg i.